Hva er en meteorsverm?
Når mange meteorer – eller stjerneskudd – skyter over nattehimmelen på kort tid, kalles det en meteorsverm.
Stjerneskudd fra meteorsvermen Perseidene sett over nasjonalparken Inyo National Forest i California, USA.
©NASA/Preston Dyches
Prøv vårt interaktive meteorkart
Dersom du kikker opp på nattehimmelen i en times tid en hvilken som helst kveld, er sannsynligheten stor for at du ser en håndfull lysglimt som suser over himmelen i tilfeldige retninger. Disse små lysglimtene kan se ut som stjerner som faller, og kalles ofte stjerneskudd.
Til tross for navnet har ikke stjerneskudd noe med stjerner å gjøre. I virkeligheten er de meteorer – små rester og fragmenter etter kometer og asteroider – som lyser opp i sin reise gjennom jordas atmosfære.
Meteorsverm: mange meteorer samtidig
Når mange meteorer dukker opp over kort tid, kalles det en meteorsverm, meteorregn eller meteorskur. Ser du opp på nattehimmelen i en periode under en meteorsverm, vil du kunne se flere meteorer suse over himmelen.
Meteorene ser ut til å bevege seg i ulike retninger bort fra det samme punktet på himmelen: radianten. Men, dette er fordi vi ser opp på himmelen fra jorda. I virkeligheten beveger alle rompartiklene seg parallelt med hverandre når de kommer inn i jordas atmosfære.
Det er litt som å se opp i en regnskur. Regndråpene ser ut til å spre seg fra et sentralt punkt, med noen som går til venstre og andre til høyre. I virkeligheten faller alle regndråpene fra himmelen i rette parallelle linjer.
Nyttig å finne radianten
Meteorene kan ses over hele himmelen, og du trenger ikke se mot radianten for å se dem. Men å vite hvor høyt radianten står på himmelen, kan likevel være nyttig: Jo høyere radianten er over horisonten, desto flere meteorer vil du sannsynligvis se.
Meteorsvermer er ofte oppkalt etter stjernebildet radianten ligger i, som for eksempel Orionidene, som har sin radiant i stjernebildet Orion.
Samme tid på året
Enkeltmeteorer kan ses når som helst på året, men meteorsvermer kommer på faste tider hvert år og det varierer hvor mange meteorer det er. Meteorsvermen Geminidene har opp til 150 meteorer i timen!
Dette er fordi de fleste meteorsvermene kommer fra kometrester. Når en komet nærmer seg sola, og temperaturen øker, begynner den å kvitte seg med gasser, støv og små biter. Disse kometrestene blir liggende igjen i en sti som mer eller mindre følger kometens bane. Dersom jordas bane krysser denne stien, vil flere meteoroider enn vanlig komme inn i atmosfæren, og vi får en meteorsverm.
Ildkuler på himmelen
Generelt lyser meteorer like mye som stjerner, men noen av dem er ekstra lyssterke. Disse er kjent som ildkuler, og defineres vanligvis ved at de lyser sterkere enn planeten Venus.
Noen ildkuler eksploderer og deler seg opp i mindre biter, og blir da gjerne kalt for bolider. Det finnes også superbolider, som er enda mer lyssterke. Ildkule og bolide brukes litt om hverandre i forskjellige kilder.
Meteorer kan også ha ulike farger, avhengig av hastigheten de kommer inn i atmosfæren med, og hva de er laget av. Ildkulenes farger er ofte mer tydelige på grunn av deres høye lysstyrke.
En ildkule sett fra den internasjonale romstasjonen under meteorsvermen Perseidene i 2011.
©NASA/Ron Garan
Meteoroide, meteor eller meteoritt?
Meteoroider er små rompartikler som varierer i størrelse, alt i fra et støvkorn til rundt én meter i diameter. De er ofte rester etter kometer og asteroider, men kan også være fragmenter fra kollisjoner i verdensrommet, som for eksempel en asteroide som har truffet en planet. Det anslås at flere titalls tonn med meteoroidemateriale og romstøv kommer inn i jordas atmosfære hver dag.
De fleste meteoroider når ikke ned til bakken, og selv om vi sier at de brenner opp, er det egentlig en slags fordampningsprosess som foregår, kjent som ablasjon.
Når meteoroiden reiser gjennom atmosfæren, dannes et lysglimt som varer alt fra under ett sekund til noen minutter, avhengig av størrelsen. Lyset oppstår i hovedsak på grunn av luftmotstanden meteoroiden opplever, som igjen fører til at stoffet i nærheten omdannes til plasma – en tilstand hvor en betydelig del av et stoff består av ladde partikler. Noe av lyset kan også komme fra materialet som har fordampet av meteoroiden.
En meteor fra meteorsvermen Geminidene sammen med stjernebildet Orion.
©iStock.com/jdwfoto
En meteor er stjerneskuddet vi ser som en lysstripe på himmelen. De fleste meteorene vi ser, kommer fra meteoroider som varierer i størrelse mellom et sandkorn og småstein.
Dersom meteoroiden lander på jorda, kalles den en meteoritt. Dette skjer gjennomsnittlig 10–50 ganger i døgnet, og flertallet havner i havet. Det er flere faktorer som spiller inn på om meteoroiden kommer seg gjennom atmosfæren eller ikke, som størrelsen, hva den er laget av, og vinkelen og farten den kommer inn i atmosfæren med. Meteoritter varierer vanligvis i størrelse fra småstein til en knyttneve.
Fra meteorregn til meteorstorm
Dersom en meteorsverm har over 1000 meteorer i timen, kalles den for en meteorstorm. Dette skjer ofte bare en veldig kort periode underveis i en meteorsverm, og er vanskelig å forutse.
En meteorsverm som periodisk stormer, er Leonidene. Denne meteorsvermen kommer av støv og rester fra kometen Tempel-Tuttle, og observasjoner tilbake i tid viser at Leonidene stormer omtrent hvert 33. år. Under Leonidene i 1966 ble det registrert tusenvis av meteorer i minuttet i en periode på ca. et kvarter.