Fjerde søndag i advent
Fjerde søndag i advent er den siste av fire søndager før juledagen 25. desember.
Fastelavn er en bevegelig helligdag, siste søndag før faste. I Norge kalles den også bollesøndag, fordi mange serverer boller med krem.
Fastelavn er ikke en offentlig fridag, men ettersom den alltid faller på en søndag er skoler, bedrifter og de fleste butikker stengt. De fleste kulturinstitusjoner er åpne, og noen butikker har søndagsåpent.
Selve ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste". Navnet uttales “fastelaven”, og blir ofte feilstavet slik.
Opprinnelig var fastelavn på tirsdagskvelden, fetetirsdag, før fasten. Men etterhvert ble fastelavn utvidet til de tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, før fasten begynner på askeonsdag. I dag er det altså helst søndagen som markeres i Norge.
Å faste vil si å helt eller delvis avstå fra å spise i et gitt tidsrom. I kristendommen har faste vært vanlig helt siden 200-tallet. På fastelavnssøndag er det er gudstjenester i de norske kirkene, og temaet er gjerne den forestående fasten, som begynner 40 dager (ikke medregnet søndager) før påske. Fasten skal være en tid for bot, bedring og ettertanke og er også utbredt i andre religioner, som islam og jødedommen.
På bollesøndag serverer man hveteboller fylt med pisket krem eller vaniljekrem, toppet med melisdryss. Bollene representerer den fete kosten som ble servert på fastelavnssøndagen, tidligere også kalt fleskesøndag, for å fete folk opp før 40 dagers faste og mager kost satte inn.
Fastelavn-markeringen har lange røtter i Norge, og har forandret seg flere ganger gjennom historien. Det er mange, til dels svært gamle tradisjoner forbundet med fastelavn. Én er fastelavnsriset; bjørkekvister knyttet sammen i en bunt og pyntet med fargerike fjær. I dag brukes fastelavnsriset som dekorasjon, men opprinnelig stammer det fra en gammel hedensk skikk der det ble brukt til å rise unge, barnløse hustruer for å gjøre dem fruktbare.
Selve ordet karneval betyr bokstavelig talt å fjerne kjøttet, og viser til fasten, som fremdeles er en viktig markering for både katolikker og protestanter i hele verden. I mange land feires karneval med kostymefester og festlige parader.
Verdens mest berømte karnevalsparade er i Rio de Janeiro, Brasil. Det er også store folkefester som Mardi Gras i New Orleans, USA og maskeradeballet i Venezia, Italia. I Norge er det mest barna som feirer karneval med utkledningsfester i barnehager, på skoler og i bursdagsselskap rundt denne tiden.
I Tyskland og Danmark slo man "katten ut av tønnen". Symbolikken var å jage vinteren bort og la våren komme. Tønna skulle forestille vinteren og katten våren, og folk brukte en levende katt i tønnen fordi, ifølge gammel overtro, var katter onde og skyld i mange ulykker.
I dag er det ingen katt i tønna, bare et bilde eller en tegning av en katt utenpå tønna. Og inni er tønna er fylt med godteri, som en piñata. Folk slår på tønna etter tur, og den som slår ned den siste biten, blir årets kattekonge eller -dronning.
Årstall | Ukedag | Dato | Navn | Hva slags merkedag |
---|---|---|---|---|
2019 | søn | 3. mar | Fastelavn | Merkedag |
2020 | søn | 23. feb | Fastelavn | Merkedag |
2021 | søn | 14. feb | Fastelavn | Merkedag |
2022 | søn | 27. feb | Fastelavn | Merkedag |
2023 | søn | 19. feb | Fastelavn | Merkedag |
2024 | søn | 11. feb | Fastelavn | Merkedag |
2025 | søn | 2. mar | Fastelavn | Merkedag |
2026 | søn | 15. feb | Fastelavn | Merkedag |
2027 | søn | 7. feb | Fastelavn | Merkedag |
2028 | søn | 27. feb | Fastelavn | Merkedag |
2029 | søn | 11. feb | Fastelavn | Merkedag |
Vi er nøye med å researche og oppdatere hellidagsdatabasen. Likevel kan noen av datoene i tabellen være foreløpige. Dersom du finner feil, ber vi deg si fra.
Fjerde søndag i advent er den siste av fire søndager før juledagen 25. desember.
24. desember er julaften og en såkalt halv fridag.
25. desember er første juledag og offisiell høytidsdag, flaggdag og helligdag i Norge.
26. desember er andre juledag og helligdag i Norge.