Samenes nasjonaldag 2025 i Norge

Samenes nasjonaldag, Sámi álbmotbeaivi, er nasjonaldagen for samene, urbefolkningen i Norge. Dagen er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland.

Samenes nasjonaldag: offentlig fridag?

Samenes nasjonaldag er ikke en offentlig fridag. Butikker og bedrifter har normale åpningstider for denne ukedagen.

Hva er samenes nasjonaldag?

I 1992 valgte den 15. Nordiske Samekonferansen i Helsinki at 6. februar skulle være samenes nasjonaldag. Datoen ble valgt fordi det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 ble avholdt den 6. februar.

Elsa Laula Renberg ledet an

Over 100 nord- og sørsamer fra ulike land, både kvinner og menn, samlet seg den gang for å drøfte felles saker og problemstillinger. Initiativtaker til det første samiske landsmøtet var Elsa Laula Renberg (1877-1931). Hun var en samisk aktivist og politiker og tok blant annet opp samenes eiendomsrett og manglende skolegang.

Land uten grenser

Samenes bosetningområde, Sápmi, er et område uten formelle grenser. I Norge er det vanlig å ta med Nord-Norge, Trøndelags-fylkene og noen områder direkte sør for Trøndelag. Utenfor Norge regnes Kolahalvøya i Russland, Lappland i Finland og Norrland i Sverige som innenfor Sápmi.

Rundt 40.000 samer i Norge

Det er anslått at det finnes omtrent 50.000 og 80.000 samer totalt, og omtrent 40.000 av dem bor i Norge. På 1800-tallet ble samene i Norge utsatt for assimileringspolitikk og tvunget til å bli "norske" og lære norsk. Samisk ble brukt mindre og mindre i skolen, og det var ikke før i 1959 at skoleloven ble offisielt forandret og samisk kunne brukes i skolen igjen.

Etter 1945 begynte den allmenne ideen om menneskeverd å påvirke politikken overfor samene. Samenes situasjon ble utredet med det resultat at i løpet av 1960-årene ble samenes rett til å ta vare på og utvikle kulturen og språket sitt offisielt godkjent. Samerettsutvalget ble oppnevnt i 1980 for å utrede samenes rettigheter, og resulterte i sameloven i 1987.

Hvordan feires samenes nasjonaldag?

Joik – samisk tradisjonell folkesang – konserter, taler og foredrag, servering av samisk mat, fakkeltog og gudstjenester på samisk er vanlig under feiringen av 6. februar.

Fargerike kofter

Gjestene er gjerne kledd i kofter, samenes tradisjonelle klesdrakt. Kofter er fargerike plagg som utstyres med ulike bånd, smykker og pynt til fest. Tradisjonelt var de laget av ullstoff eller klede, men i dag lages de også av tynnere materialer som bomull og silke.

Koftene brukes også mye til hverdags av samer over hele Nordkalotten, og mønster, form og farge varierer sterkt fra distrikt til distrikt. Kofte-tradisjonen kan minne om den skotske kilt-tradisjonen hvor mønsteret på stoffet, the tartan, forteller hvilken klan man tilhører.

Fargene i det samiske flagget gjenspeiler de vanligste samiske fargene blått og rødt, og ringen i midten uttrykker samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.

Samisk nasjonalsang

Samene har også en nasjonalsang, Sámi soga lávlla — Samefolkets sang, skrevet av Isak Saba og første gang publisert i avisen Sagai Muittalægje i 1906. Den offisielle melodien er komponert av Arne Sørlie, men teksten kan også synges til en tradisjonell joikemelodi fra Varanger i Øst-Finnmark.

Samisk nasjon

Vedtaket om opprettelse av samenes nasjonaldag er skrevet på samisk og omtaler dagen som sámi álbmotbeaivi. Oversatt til norsk betyr dette samisk/samenes nasjonaldag, ettersom sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag.

Enkelte hevder at begrepet nasjonaldag forutsetter en egen stat. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk, som også kan defineres som nasjon. Bruken av nasjonsbegrepet slik, forutsetter ikke en egen stat. Både Samerådet og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet nasjonaldag.

Vi er nøye med å researche og oppdatere hellidagsdatabasen. Likevel kan noen av datoene i tabellen være foreløpige. Dersom du finner feil, ber vi deg si fra.