Syv dager i uka
I Norge følges den internasjonale standarden ISO 8601 for å dele opp ukene og dagene i året. På norsk er ukedagene oppkalt etter norrøne guder, sola og månen.
Dagene i året er sortert i uker.
©iStockphoto.com/nilsz
På de fleste latinske språk er ukedagene oppkalt etter himmellegemer: Sola, Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter, og Saturn, de samme som ga navn til de romerske gudene.
Også på norsk henger noen av disse navnene igjen, for eksempel søndag som er oppkalt etter sola, og mandag, som har sitt navn etter månen.
Norrøne gudenavn
De fleste andre dagene, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag, ble nord i Europa erstattet med tilsvarende norrøne guder. Lørdag er den eneste dagen som ikke er oppkalt etter en guddom.
52 eller 53 uker?
Et år er delt inn i 52 eller 53 uker som hver har sju dager. Ukenummer er mye brukt i Norge, i noen europeiske og asiatiske land; men ikke i USA. For eksempel henviser nesten alltid ansatte i norsk offentlig sektor til ukenummer når de omtaler tidspunkt for skoleferier, timeplaner og arrangement.
De fleste årene har 52 uker, men dersom året starter på en torsdag eller er et skuddår som begynner på en onsdag, vil dette året har 53 uker. Det er minst seks forskjellige nummereringssystemer for uker som for tiden er i bruk over hele verden.
Ukenummer: Hvilken uke er det?
Mandag eller søndag først?
Den første dagen i uka er ikke den samme over hele verden. I de fleste jødiske og kristne trossamfunn regnes søndag som den første dagen i uken selv om mandag ofte brukes. Ifølge Bibelen er sabbaten, eller lørdag, den siste dagen i uken.
Ifølge den internasjonale standarden ISO 8601, er mandag den første dagen i uka og søndag den syvende, og siste dagen. Selv om dette er den internasjonale standarden, bruker mange land, inkludert USAs kalender, søndag som første dag i uka.
Når er det helg?
Hviledagene kan variere for hver kultur og religion. Ifølge jødene, er sabbaten – lørdag – dagen for hvile og tilbedelse. Kristne markerer søndag som sin hviledag, mens muslimer har fredag som sin hvile- og bønnedag.
Babylonsk opprinnelse
Den vanligste forklaringen på hvordan syvdageruka oppstod er at babylonske astrologer ga dagene navn etter sine guder rundt 700 BCE. Senere erstattet både romerne, germanerne og de norrøne disse navnene med sine egne gudenavn.
Astrologi, eller tidlig astronomi, har også hatt en stor innflytelse på vår ukekalender og rekkefølgen av dagene. Gamle mesopotamiske astrologer knyttet en planet-gud til hver time på dagen, og deretter ordnet dem til riktig kosmologisk rekkefølge. De brukte en syv-sidig figur å holde styr på de riktige navnene på timene og dagene i forhold til planetene og gudene.