Skuddår kom med den julianske kalenderen
Den julianske kalenderen ble innført av den romerske hærfører og diktator Julius Cæsar i år 46 fvt. Vi fikk dagens kalender, den gregorianske, i 1582.
Julius Cæsar revolusjonerte med å innføre en ny kalender med skuddår allerede i år 46 fvt. Den julianske kalenderen var basert på jordas bane rundt sola i stedet for månens gang rundt jorda.
©bigstockphoto.com
Cæsars kalender avløste den romerske kalenderen, som trolig var en videreføring av tidligere greske (hellenistiske) kalendere. Denne var basert på månens syklus rundt jorda, i stedet for jordas gang rundt sola.
365,24219878 døgn i året
Grekerne og romerne hadde stor kunnskap om astronomi og delte året inn i 12 måneder allerede 800 før vår tidsregning (fvt). Men kalenderen de brukte var likevel unøyaktig, fordi jordkloden i realiteten roterer litt saktere enn kalenderen viste.
Jordkloden bruker nemlig litt mer enn 365 døgn på en runde rundt solen (et tropisk år), helt nøyaktig 365,24219878 døgn.
Julius Cæsars astronomer forsøkte å rette opp denne "unøyaktigheten" ved å innføre skuddår hvert fjerde år, hvor en ekstra dag – skuddårsdagen – ble lagt til kalenderen i slutten av februar.
Kriteriet for et skuddår var den gang at hvert år som kan deles på fire, er skuddår.
For mange skuddår
Men med denne enkle formelen kom skuddårene for ofte, og det tok ikke mange tiår før kalenderen var forskjøvet i forhold til faste astronomiske merkedager, som for eksempel vårjevndøgn, som var fastsatt til 21. mars på kirkemøtet i Nikaia i år 325.
Etter 1628 år med skuddår hvert fjerde år, var kalenderen blitt forskjøvet med hele 12,7 døgn, og datidens pave – Gregor XIII – innførte i 1582 den gregorianske kalenderen, som vi fremdeles bruker i dag, med en mer nøyaktig formel for å regne ut skuddår.
Ikke skuddår hvert fjerde år
I dag må tre kriterier være oppfylt for at det skal være skuddår:
- Året er delelig med 4;
- MEN dersom året også kan deles på 100, er det IKKE et skuddår, med mindre;
- Året også er delelig med 400. Da ER det et skuddår.
Ikke skuddår i 2100
Det betyr at 2000 og 2400 er skuddår, mens 1800, 1900, 2100, 2200, 2300 og 2500 IKKE er skuddår.
Året 2000 var spesielt fordi det var første gang det tredje kriteriet fant sted siden den gregorianske kalenderen først ble tatt i bruk. Dermed har det i vår levetid vært en vanlig misforståelse at hvert fjerde år er skuddår, siden det har vært tilfelle siden 1900 og kommer til å fortsette fram til 2100.