Astronomiske helligdager

Av Anne Buckle og Dean Clark

I Norge feirer vi sankthansaften som årets lengste dag. Men visste du at andre land også har helligdager knyttet til sola, månen og stjernene?

Slinningsbålet i Ålesund. Er stort sankthansbål brenner ved sjøen med mange mennesker på land og mange mennesker i seilbåter som kikker på det store bålet bygget av paller. — Slinningsbålet i Ålesund er regnet som ett av verdens største sankthansbål.
©iStockphoto.com/Anita Kantor

Flere helligdager rundt om i verden er basert på astronomi:

Januar: makar sankranti

I India markeres starten av høstesesongen med makar sankranti. Helligdagen starter når sola beveger seg inn i stjernebildet steinbukken.

Dagen er vanligvis 14. januar i den gregorianske kalenderen, og markeres med seremonier i templene, barn som går fra hus til hus og synger for godteri, og fargerike drager som flys over hustakene i byene.

Families flying kites from the rooftops of their old brick buildings in the old city of Jaipur. This is a popular sport of Makar Sankranti and Independence Day. — Drager er en stor del av makar sankranti-feiringen i India.
©iStockphoto.com/amlanmathur

Mars: higan

Den japansk-buddhistiske festivalen higan feires rundt vår- og høstjevndøgn. Datoene kan variere, men vanligvis er markeringen rundt 17. mars og 23. september i den gregorianske kalenderen.

Higan kan oversettes til “den andre siden” og viser til den spirituelle idéen om å krysse over fra den fysiske verden og til den andre siden av opplysning og oppvåking. Det er vanlig for folk å reise hjem for å hedre forfedrene sine i forbindelse med helligdagen.

April: songkran

13. april feires thailandsk nyttår, songkran: starten på regntiden og stjernebildet væren. Men i nyere år har songkran utviklet seg til en munter vannfestival.

Dagen feires med vannkrig, og folk bruker vannpistoler og bøtter med iskaldt vann til å overraske folk på gata. Noen ganger er til og med elefantene med på leken.

Merkedager og helligdager i Thailand

Illustrasjon — Det er ikke lett å unngå vannkrig på songkran i Thailand.
©iStockphoto.com/duron123

Juni: inti raymis

På den sørlige halvkulen er vintersolverv rundt 20. juni, og folk feirer inkafolkets solgud med festivalen inti raymis i Peru. Dagen markeres med musikk, parader og seremonier med fargerike vevde kostymer.

I gamle dager ble dagen blant annet markert ved å ofre lamaer kledd i gull og sølv ved templene til solgudene. Det ofres ikke lenger dyr, men historiske spill av tradisjonelle incaseremonier skjer over store deler av Andesfjellene.

Men and women lined up in front of an Incan temple with yellow, pink and white colorful dress. — I Andesfjellene i Peru markeres vintersolverv med ritualer fra inkatiden.
©iStockphoto.com/jeffwqc

Juni: midtsommer

På den andre siden av kloden feires sommersolverv og den lengste dagen i året. Spesielt i Norge, Sverige, Danmark og Finland er gamle midtsommerskikker som mat, dans, sang og svære bål vanlige for å feire lyset.

I Norge markerer vi sankthansaften, eller jonsok, 23. juni, og sankthansbålet tennes – ofte nær sjø, fjord eller vann. Ifølge eldre folketro kan ugifte jenter legge nyplukkede sommerblomster under hodeputa denne natten, så vil de drømme om sin framtidige ektemann.

Midsummer night at the beach in Skagen with bonfire as symbol of long summer days. — Sankthansbål på stranden i Skagen i Danmark.
©iStockphoto.com/Westersoe

Juli: tanabata

I Japan feires stjernefestivalen tanabata på den syvende dagen i den syvende måneden i den japanske kalenderen. I dag er den gregorianske kalenderen standard i Japan, men en lunisolarkalender, som tar hensyn til både månefasen og solas posisjon på himmelen, brukes noen ganger for tradisjonelle helligdager. Markeringen havner vanligvis på 7. juli.

Tanabata er basert på en gammel kinesisk legende og markerer himmelmøtet mellom to stjerner som representerer to guder: Orihime og Hikoboshi. I følge legenden elsker disse to hverandre desperat, men er skilt på hver sin side av Melkeveien, og får kun lov å møtes en gang i året.

Dagen markeres blant annet ved å skrive ønsker på små lapper, tanzaku, og henge dem på bambuspinner som sendes ned en elv etter festivalen.

Colorful paper lanterns in blues, pinks and oranges flying under a bright blue sky. — Fargerike papirlykter dekorerer gatene i Japan under tanabatafestivalen.
©iStockphoto.com/tkworks

September: chuseok

I Sør-Korea feires høstefestivalen chuseok rundt 23. september i den gregorianske kalenderen. Datoen tar utgangspunkt i høstjevndøgn i kalenderen basert på månen (lunikalender).

Familier samles for å takke for en god høst, vise respekt for forfedrene og spise og drikke tradisjonelle retter som sindoju-risvin, aiatisk pære og en type søte riskaker som kalles songpyeon.

Four women releasing a lit yellow sky lantern into a dark sky filled with more yellow lanterns. — Det tennes og slippes lykter opp på nattehimmelen ved diwali for å symbolisere problemer og bekymringer som flyter bort.
©iStockphoto.com/Prithul

November: diwali

Den indiske lysfestivalen diwali varer i fem til seks dager og avsluttes midt på mørkeste natten i den hinduistiske måneden ashvin (eller kartika i noen områder). I den gregorianske kalenderen tilsvarer det rundt 1. november.

Diwali starter ofte med et rituelt oljebad ved soloppgang og gudtjenester i templene som er lyst opp av hundrevis av lamper og stearinlys. Flere kvelder er det fyrverkeri, og folk dekorerer gulvene sine med rangoli, bilder laget av farget pulver eller sand.

Desember: jul

Sist, men ikke minst, er det ytterst nødvendig å nevne jul. Julefeiringen er lagt til den mørkeste tiden på året, og tett opp mot vintersolverv på den nordlige halvkulen.

Navnet jul stammer fra norrønt jól og var opprinnelig en før-kristen markering av årets mørkeste dag. Datoen for vintersolverv varierer, men er normalt mellom 20. og 23. desember, og i Norge feirer vi julaften 24. desember.

Tema: Kalender, Helligdag, Astronomi