Julaften 2024 i Norge

Julaften er den største dagen i den norske julefeiringen, og feires med julemat, gaver og mange andre tradisjoner som hører julen til.

Er julaften en offentlig fridag?

Svært mange har fri hele julaften, men offisielt er julaften en "halv" fridag, slik at butikker og offentlige kontorer som er åpne, stenger tidligere enn vanlig.

Ølsalget er åpent på julaften, men stenger tidligere enn vanlig. Klokkeslettet varierer fra kommune til kommune.

Vinmonopolet er fremdeles stengt på julaften. Etter desember 2016 har polet vært åpent både på nyttårsaften (så sant det ikke er en søndag), på påskeaften og pinseaften.

Også på valgdager er polet nå åpent. Åpningstidene for alkoholutsalg ble forandret etter en lovendring i 2015.

Julen ringes inn

I Norge er julaften den store julefesten når familier kommer sammen til jule-måltid og åpner gaver fra hverandre.

Julen ringes inn med kirkeklokkene klokka 17.00 og dette henger sammen med at man tidligere fikk fri klokka fem på julaften for å forberede den virkelige høytiden på første juledag.

Fremdeles advent

Dersom julaften er en søndag, er denne fjerde søndag i advent, som er ventetiden de siste fire ukene før juledagen.

I de fleste andre vestlige land venter folk med feiring og gaver til første juledags morgen, og der er julaften den siste vanlige hverdagen før julen begynner.

Vinterfest

Julen er en av de tre store kristne høytidene sammen med påske og pinse. Navnet jul stammer fra norrønt jól og var den opprinnelige før-kristne markeringen av vintersolverv, som er rundt 20. og 23. desember.

På engelsk brukes i dag mest navnet Christmas (kristmesse), men høytiden er også kjent som Yule eller Yuletide, etter den gamle formen.

Helligdager basert på solen, månen og stjernene

Kristnet julefeiringen

I Norge gikk jul fra å være en vinterfest til en kristen høytid på 900-tallet, da kong Håkon den gode påbød at hele Norge også skulle feire 25. desember, og høytiden fikk overta navnet jul. Kirken hadde lagt feiringen av Jesu fødsel til 25. desember allerede mange hundre år tidligere.

I dag er julaften den mest besøkte dagen i norske kirker, og på gudstjenestene er det juleevangeliet, fortellingen om Jesu fødsel, som er tema. Den liturgiske fargen i julen er festfargen hvit.

Tradisjonsrik høytid

Mange av de juleskikkene vi kjenner best i dag, som juletre, julenisse og julegaver, oppsto på 1800-tallet.

Tradisjonelt har julematen vært en stor del av feiringen, og det er ulike menyer i forskjellige deler av landet. Ribbe er tradisjonelt på Østlandet, mens på Vestlandet er det pinnekjøttet som har hovedrollen. I Nord er det fremdeles svært mange som spiser juletorsk til middag, men den amerikanske kalkunen har også fått godt fotfeste på norske jule-menyer over hele landet.

Mandel og marsipangris

Til lunsj er det vanlig å spise risgrøt, eller julegrøt, med en mandel gjemt i gryta, og den som finner mandelen får en marsipangris i premie. En annen variant er å lage riskrem til dessert, og gjemme mandelen i den.

Syv sorter

Småkaker som pepperkaker, sirupssnipper, berlinerkranser og krumkaker hører også til, og fra gammelt av satte mange sin stolthet i å bake minst sju sorter.

Det er knyttet sterke tradisjoner til julepynt. Det mest vanlige er juletreet, et bartre som dekoreres med lys og pynt. Selv om det er gammel tradisjon i Norge å ta inn grønne vekster i julehøytiden, er det antatt at tradisjonen med å pynte tre stammer fra Tyskland.

Vi er nøye med å researche og oppdatere hellidagsdatabasen. Likevel kan noen av datoene i tabellen være foreløpige. Dersom du finner feil, ber vi deg si fra.