UTC er tidsstandarden i verden
UTC er forkortelsen for Coordinated Universal Time (koordinert universaltid). Det er ikke en tidssone, men en standard for tid i hele verden, og utgangspunktet for alle verdens tidssoner.
I 1884 ble nullmeridianen gjennom Greenwich i Storbritannia tatt i bruk som startpunkt for tidssonene i verden.
©iStockphoto.com/Kateryna Syta
For at alle verdens klokker skal måle tiden på samme måte, må vi ha et likt utgangspunkt.
UTC, koordinert universaltid på norsk, er tidsstandarden som alle land er enige om å bruke. Forkortelsen er UTC uansett hva den nasjonale oversettelsen er.
Ikke en tidssone
UTC er ikke en tidssone, og ingen land bruker den som sin tidssone. Derimot er UTC utgangspunktet for alle verdens tidssoner, som beskrives som avvik, enten + eller -, fra UTC.
Tidssonekart: Alle tidssonene i verden
Avviket angir hvor mange timer og minutter den lokale tiden er foran (+) eller bak (-) UTC. For eksempel betyr UTC+1 at lokal tid er én time foran UTC, mens UTC-1 betyr at lokal tid er én time bak UTC.
UTCs referanse, eller utgangspunkt, er nullmeridianen som går gjennom Greenwich i Storbritannia. Dette er linjen som markerer 0 lengdegrader og UTC-avviket UTC +0.
Tidssoner øst for Storbritannia er UTC+, og tidssoner vest for Storbritannia er UTC-.
UTC-avviket er forskjellen i timer og minutter mellom UTC og tiden på et bestemt sted. Merk at sommertid ikke vises på denne illustrasjonen, bare vintertid (normaltid/standardtid). Se hva klokken er akkurat nå, verden rundt, i vårt tidssonekart.
©timeanddate.com
Atom- og soltid kombineres til UTC
To komponenter brukes til å bestemme UTC:
- Internasjonal atomtid (TAI): En metode for å måle tid som kombinerer produksjonen fra rundt 400 svært presise atomur over hele verden, og gir den nøyaktige hastigheten våre klokker skal tikke.
- Universaltid (UT1): Også kjent som astronomisk tid eller soltid, og referer til jordens rotasjon. Den brukes til å sammenligne tempoet levert av TAI med den faktiske lengden på en dag på jorden.
Når UTC skal beregnes, koordineres UT1 og TAI, og derfor kalles det «koordinert» universaltid. I Norge registreres UTC i Justervesenets nasjonale måletekniske laboratorium.
Ettersom atomklokkene går med samme fart hele tiden, må atomtiden innimellom justeres, slik at de er blir synkronisert med UT1. Dette skjer ved at vi legger til eller trekker fra et skuddsekund.
Blandes ofte med GMT
Det har vært offisielle tidsstandarder i verden siden 1884, og fram til 1972 var Greenwich Mean Time (GMT) tidsstandarden. Men selv om UTC overtok som standard allerede i 1972, er det fremdeles mange som tror at GMT er standarden.
Dette kan noen ganger skape forvirring, ettersom GMT eksisterer fremdeles. I dag er den imidlertid bare en tidssone, for eksempel i Storbritannia og noen andre land i Europa og Afrika. Når det er sommertid bruker Storbritannia British Summer Time (BST) som ligger en time foran UTC.
Bare Island har GMT som standardtid (normaltid/vintertid) hele året. De har ikke sommertid.
Kalkulator: Finn tidsforskjeller
De fleste tidssoner avviker fra UTC med hele timer, men vi har noen få 30-minutters og 45-minutters avvik, for eksempel i Australia.
©iStockphoto.com/mevans
Forskjellen mellom UTC-avvik og tidssoner
Et UTC-avvik og en tidssone er forskjellige ting, selv om de henger sammen:
På timeanddate.no sier vi at en tidssone er en region der samme standardtid brukes. UTC-forskyvningen er måten vi beskriver og viser lokal tid i hver tidssone.
Tidssoner i Norge
Norge har normaltidssonen Central European Time (CET). CET ligger en time foran UTC, og skrives som UTC +1.
Fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober har vi sommertid og klokka stilles en time fram. Da heter tidssonen Central European Summer Time (CEST) og ligger to timer foran UTC, som skrives UTC +2.