Hvorfor har vi årstider?

Mot eller bort fra sola

Jordas akse står litt på skrå. Dette betyr at planeten vår går i bane rundt sola med en skjev vinkel. Helningen er på 23,4 grader, og på grunn av den, vil forskjellige områder peke mer mot eller bort fra sola til ulike tider av året, etterhvert som jorda beveger seg rundt sola i banen sin.

Dette gjør at ulike områder mottar varierende mengder solenergi gjennom året, som igjen påvirker temperaturer og naturens prosesser. Med andre ord er det jordas helning som skaper årstidene.

Avstanden til sola påvirker ikke årstidene

Jordas bane rundt sola er ikke en perfekt sirkel, og sola ligger ikke midt i banen. I stedet følger jorda en elliptisk (oval) bane, der sola er nærmere den ene enden enn den andre. Dette betyr at jordas avstand til sola varierer i løpet av året.

En vanlig misforståelse er at det er vinter når jorda er lengst fra sola, og sommer når den er nærmest. I virkeligheten har jordas avstand til sola liten betydning for årstidene. Faktisk er jorda nærmest sola (perihelium) rundt vintersolverv på den nordlige halvkule, mens den er lengst unna (aphelium) rundt sommersolverv.

På den sørlige halvkule er det motsatt, som betyr at for eksempel Australia faktisk er nærmest sola om sommeren. Det fører blant annet til ekstra skarpt sollys og høy UV-stråling i Australia om sommeren.

Retningen på jordas helning endrer seg nesten ikke. Gjennom hele året peker hver halvkule mot den samme posisjonen i verdensrommet. Det som forandrer seg, er halvkulas posisjon i forhold til sola. Når den nordlige halvkule vender bort fra sola, er det vinter her, og når den vender mot sola, er det sommer.

Jevndøgn og solverv

Jevndøgn og solverv markerer starten for de ulike årstidene etter den astronomiske definisjonen:

Jorda beveger seg ikke med konstant hastighet i sin elliptiske bane, som betyr at årstidene ikke er like lange. For eksempel varer sommeren i gjennomsnitt 93,6 dager på den nordlige halvkule, mens vinteren varer bare i 89,0 dager. Dette er fordi jorda er lengre fra sola (aphelium) når vi har sommer på den nordlige halvkule og derfor beveger seg saktere i banen sin, i forhold til vinteren når jorda er nærmere sola (perihelium) og beveger seg raskere i banen sin.

Mer dagslys mot vårjevndøgn

Ved vintersolverv i desember, «når sola snur», heller den nordlige halvkule vekk fra sola. Vi går mot lysere dager etter hvert som den nordlige halvkule heller mer og mer mot sola og vi nærmer oss sommersolverv i juni.

Økningen av dagslys er på sitt meste per dag rundt vårjevndøgn. Sola fortsetter å komme høyere på himmelen etterpå, men dagslyset per dag øker ikke like raskt mot sommersolverv, og bremser ned mens sola forbereder seg på å «snu» igjen.

Derfor er endringen i mengden dagslys minst rundt solverv, «når sola snur», og størst rundt jevndøgn. For eksempel blir dagen rundt to minutter lengre i januar, i starten av februar blir den rundt fem minutter lengre, og på sitt meste, rundt vårjevndøgn i mars, blir dagen rundt fem og et halvt minutt lengre daglig. Dagslyset fortsetter å øke mot sommersolverv, men ikke like mye per dag.

Tilsvarende blir dagen raskt kortere når vi nærmer oss høstjevndøgn.

Når er det soloppgang og solnedgang?

Motsatte årstider

Solverv og jevndøgn er omvendt nord og sør for ekvator.

Rundt sommersolverv i juni heller Nordpolen mot sola. Dette gjør at den nordlige halvkule mottar mer direkte solstråler, noe som fører til sommer i juni, juli og august i kalenderen.

Samtidig heller den sørlige halvkule bort fra sola, noe som skaper vinter på den sørlige halvkule i disse månedene. Når det er sommer på den sørlige halvkule – i desember, januar og februar – er det vinter på den nordlige halvkule, fordi Nordpolen da heller vekk fra sola.

Tema: Astronomi, Sol