Hjem   Sol & Måne   Solverv og jevndøgn   Vårjevndøgn

Vårjevndøgn: Dag og natt like lange, men bare nesten

Vårjevndøgn i Norge varierer mellom 20. og 21. og en sjelden gang den 19. mars.

Illustrasjon
Illustrasjon

Vårjevndøgn i Norge er i mars.

I Columbus, Ohio, USA: torsdag 20. mars 2025 kl. 05:01 EDT (endre sted)
Det er det samme som torsdag 20. mars 2025 kl. 09:01 UTC.

Vårjevndøgn inntreffer i det øyeblikk sola krysser himmelekvator fra sør til nord. "Himmelekvator" er den imaginære linjen på himmelen over jordas ekvator.

Det motsatte skjer i september, på høstjevndøgn, da sola krysser himmelekvator fra nord til sør.

Illustrasjon
Illustrasjon

Jevndøgn og solverv på den nordlige halvkule.

Omvendt i sør

På den sørlige halvkule er årstidene og jevndøgn på omvendt tidspunkt, slik at vårjevndøgn er i september og høstjevndøgn i mars.

Like lange - men ikke lengst nord

På engelsk heter jevndøgn "equinox", som betyr "lik natt" på latin. Grunnen er at på jevndøgn er dag og natt blitt oppfattet som akkurat like lange - altså 12 timer dag og 12 timer natt.

Men det er ikke helt riktig. Dagen er nemlig litt lengre på de delene av jordkloden som er lengst borte fra ekvator, fordi soloppgang og solnedgang går litt saktere i disse områdene enn i områdene nær ekvator. Dagen i Kirkenes er for eksempel flere minutter lengre enn dagen i Oslo på vårjevndøgn

Soloppgang tar tid

Det er flere grunner til at dagen er lengre jo nærmere polene man er: Den ene er at soloppgang er definert som det øyeblikket solas øvre kant blir synlig over horisonten. På samme måte betyr solnedgang det øyeblikk solas øvre kant forsvinner under horisonten. Den tiden det tar for resten av solskiva å stå opp eller gå ned, kan være opptil flere minutter, og disse minuttene må legges til dagens lengde.

Refraksjon, lyset bøyes

Den andre grunnen er såkalt refraksjon*, det at sollyset bøyes når det treffer atmosfæren, som fører til at sola blir synlig over horisonten flere minutter før den faktisk er over horisonten.

Soloppgang på Nordpolen

På Nordpolen er det bare én soloppgang i året, rundt vårjevndøgn. Etter soloppgangen er det midnattssol til sola går ned igjen rundt høstjevndøgn i slutten av september, og det blir mørketid i et halvt år til neste soloppgang.

* Omfanget av refraksjon avhenger av atmosfærisk trykk og temperatur. Våre beregninger av tidspunkt for soloppgang og solnedgang bruker standard atmosfærisk trykk på 101.325 kilopascal og temperatur på 15°C .

Tema: Sol, Astronomi, Kalender