På selve sankthans 24. juni skjer det lite og ingenting, men kvelden før er sankthansaften, som feires med utendørs sommerfest og sankthansbål, hvis været (og brannforskriftene) tillater det.
Sankthans er en kirkehøytid til minne om døperen Johannes, men tradisjonene rundt feiringen er mer folkelige enn kirkelige ettersom dagen ligger så tett opp mot sommersolverv og den førkristne midstsommerfeiringen.
I eldre tid trodde man at sankthansaften var årets lengste dag, men det er sommersolverv som er lengst. Det er vanligvis den 20. eller 21. juni.
På 300-tallet ble 24. juni etablert som festdag for å minnes Johannes' fødselsdag. Dagen var offentlig helligdag i Norge fram til 1771, og enkelte steder holdes det fremdeles kveldsgudstjeneste på sankthansaften. Liturgisk farge for denne dagen er hvit.
Sankthans er i tillegg nøyaktig seks måneder før julaften, som er den mørkeste tiden på året og nær vintersolverv.
Sankthansbålet
Sankthansbålet er en av de eldste bålbrenningsskikkene, og i eldre tid brente man bål også ved andre høytider som jul, påske og pinse. Bålet skulle verne mot onde makter.
Fra gammelt av trodde man at dersom jenter la fem, eller sju, forskjellige sommerblomster under puta natt til sankthans, så ville de drømme om sin fremtidige ektemann. Annen folketro var at sankthansværet var en indikator på hvordan været skulle bli resten av året.
Sankthans i Skandinavia
Også i de andre skandinaviske landene er det vanlig å markere sankthansaften. Både i Danmark og Finland er tradisjonen med å brenne bål bevart. I Sverige er sankthans offisiell flaggdag, og kvelden før, midsommarafton, er en fridag som legges til fredagen i perioden 19. til 25. juni, slik at man får en langhelg. Typisk for feiringen er utendørs sommerfest hvor man danser rundt en maistang pyntet med løv og sommerblomster.
Vi er nøye med å researche og oppdatere hellidagsdatabasen. Likevel kan noen av datoene i tabellen være foreløpige. Dersom du finner feil, ber vi deg si fra.