Hva er egentlig en blå måne?

Månen passer ikke i kalenderen

Begrepet blåmåne ble til fordi noen måneder, eller årstider, har en ekstra fullmåne i kalenderen.

Vanligvis er det 12 fullmåner hvert år, én i hver måned. Men vår kalender er ikke perfekt synkroniset med månefasene.

Tiden det tar for månen å rotere en runde rundt jordkloden kalles en lunasjon og varer gjennomsnittlig 29,530588 døgn (eller 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder).

Dette betyr at alle månedene utenom februar er lengre enn en lunasjon, og derfor skjer det innimellom at det er 13 fullmåner i løpet av 12 måneder.

Når er det blå måne?

To definisjoner på blå måne

For å gjøre det litt mer forvirrendeså er det to definisjoner på en blå måne, en basert på astronomisk årstid, og en basert på månedene i kalenderen. Den første, og opprinnelige definisjonen, er at den tredje fullmånen i en astronomisk årstid med fire fullmåner (mot normalt tre) er en blå måne. Den andre definisjonen, basert på en misforståelse, er at det er den andre fullmånen i samme måned som er en blå måne. Begge blir forklart nøyere nedenfor.

Grunnen til at de i det hele tatt trengtes navnet blå måne var fordi det var navn på fullmånene i almanakken som bruktes for såing, høsting osv. Dermed kom denne ekstra fullmånen i kalenderen uten navn og bregrepet Blue Moon eller blå måne, ble til.

1. Årstidsdefinisjon

Den første definisjonen er den opprinnelige definisjonen av en blå måne. Innenfor hver astronomisk årstid skal det være tre fullmåner; en første, andre og siste. Noen ganger er det fire fullmåner i løpet av en slik årstid, og da er det den tredje fullmånen som er en blå måne. Dette skjer omtrent hver 33. måned.

Astromomiske årstider går fra solverv til jevndøgn og jevndøgn til solverv. Vår er fra vårjevndøgn til sommersolverv, sommer fra sommersolverv til høstjevndøgn, høst fra høstjevndøgn  til vintersolverv og vinter fra vintersolverv til vårjevndøgn igjen.

2. Månedsdefinisjon

Den andre definisjonen, at den andre fullmånen i en måned kalles blå måne, dukket opp i moderne tid. Dette skjer omtrent hver 29. måned.

I 1946 publiserte det amerikanske tidsskriftet “Sky and Telescope” en utregning fra en amatørastronom. Han skrev at den blå månen alltid er den andre fullmånen i en måned som har to fullmåner. Feilen var enkel å oppdage, og den ble raskt påpekt. Likevel er denne forklaringen blitt hengede igjen, og i dag er det en så utbredt oppfatning at man anser den for en alternativ definisjon, i stedet for en feil.

Svart måne

Det finnes tilsvarende definisjoner for ulike kombinasjoner av nymåner, som noen ganger kalles svart måne. Dette må imidlertid ikke forveksles med det sammensatte ordet svartmåne, som på norsk kan brukes for å beskrive en hvilken som helst nymåne.

En blåfarget måne

En fullmåne som faktisk er blå å se på, er et svært sjeldent fenomen. Dette skjer kun når lufta i atmosfæren fylles med en helt spesiell type støv, nærmere bestemt partikler litt bredere enn 0,7 mikron, som er bølgelengden for rødt lys. Det røde lyset stenges da ute, og månen kan få et blått skjær.

Vulkaner og skogbranner kan noen ganger føre til dette. For eksempel etter vulkanutbruddet i Mt. Krakatoa i Indonesia i 1883, ble det rapportert at “skyer av aske steg til toppen av atmosfæren. Og månen ble blå”.

Også mindre vulkanutbrudd har medført en blåfarget måner noen steder. Både etter utbruddet i El Chichon-vulkanen i Mexico i 1983 og etter utbruddene på Mt. St. Helens i 1980 og Mount Pinatubo i 1991 var månen blå.

Formørkelser farger månen

Innimellom kommer jordkloden mellom sola og månen, og skygger for de direkte solstrålene som vanligvis lyser opp fullmånen, og lager en total måneformørkelse.

Når er neste formørkese?

Månen blir uansett opplyst av sollyset som reflekteres fra jordklodens halvskygge, men disse solstrålene har først reist gjennom jordas atmosfære, som er full av støvpartikler, og fullmånen kan da bli både brunlig, gul eller dyp rød og kalles noen ganger “blodmåne”.

Tema: Måne, Astronomi, Kalender