Månefasene

Sola lyser opp månen

Månen sender ikke ut sitt eget lys slik som sola og stjernene, men månens overflate reflekterer lyset fra sola.

Halve månen er alltid opplyst av direkte sollys, akkurat som jordkloden, unntatt under måneformørkelser. Akkurat hvor mye av månelyset (det reflekterte sollyset) vi kan se fra jorda varierer fra dag til dag. Dette kalles månefaser.

Lokal tid for månefaser i hele verden

Tiden fra nymåne til neste nymåne kalles en lunasjon, eller en synodisk måned.

Fire hovedfaser og fire mellomfaser

I vestlig kultur deler vi lunasjonen i fire hovedfaser og fire mellomfaser. Rent teknisk varer de fire hovedfasene bare et øyeblikk mens mellomfasene opptar tiden mellom dem.

Den føste hovedfasen er den usynlige nymånen, og når månen vokser sier vi at månen er i ny. Den første synlige månefasen er mellomfasen voksende månesigd, som varer til hovedfasen halvmåne i første kvarter. Den opplyste delen fortsetter så å vokse via mellomfasen voksende måne (ny), til den tredje hovedfasen som er fullmåne.

Etter fullmåne minker den opplyste delen av månen igjen. Dette kalles at månen er i ne. Via mellomfasen minkende måne (ne) når den halvmåne i siste kvarter. I siste kvarter er motsatt side av månen opplyst i forhold til første kvarter. Deretter minker månen via en siste mellomfase, minkende månesigd, før den igjen forsvinner inn i nymåne.

Månefaser i kalenderen

Det er bare de fire hovedmånefasene som markeres i kalenderen:
= nymåne = første kvarter = fullmåne = tredje kvarter

Kalender med månefaser

Nymåne

Den første månefasen er nymåne når sola, jordkloden og månen står på linje med sola og jorda på motsatt side av månen. Den siden av månen vi kan se fra jordkloden er helt mørklagt, slik at den er usynlig for oss.

Selv om vi vanligvis ikke kan se nymånen fra jorda, finnes det et unntak. To til tre ganger i året kommer nymånen nær de to måneknutene i banen sin. Da skygger nymånen for solstrålene og lager solformørkelse på deler av jorda. Nymånen, eller i alle fall en del av den, kan da ses som en silhuett foran sola.

Tidligere ble nymåne kalt svartmåne. Dette må imidlertid ikke forveksles med det mer moderne kalenderbegrepet svart måne.

Etter nymåne

I moderne astronomi begynner denne mellomfasen så snart månen blir synlig igjen etter nymåne. Det finnes ikke en offisiell astronomisk betegnelse for denne mellomfasen på norsk, men vi har valgt å kalle den voksende månesigd. På engelsk kalles den Waxing Crescent Moon.

Nymåne i andre kulturer

I gamle dager var det begynnelsen av denne mellomfasen, akkurat når den tynneste månesigden blir synlig, som ble kalt nymåne. Denne tradisjonelle definisjonen på nymåne er fremdeles gjeldende i noen kulturer, blant annet i islam, hvor det er månesigden som definerer starten på en ny måned.

Jordskinn

Selv om det er bare en liten del av månen som er direkte opplyst av solstråler etter nymåne, så kan hele måneskiva vise. Dette er fordi jorda reflekterer sollyset tilbake og lyser opp resten av månen. Månen blir dekket av et svakt lys som heter jordskinn.

Fordi månen er litt ulikt rotert i forhold til hvor på jorda man er og tid på døgnet, varierer det hvordan om man ser venstre, høyre, øverste eller nederste del av måneskiva opplyst. Måne-illustrasjonen på våre månefasesider viser omtrentlig hvordan månen er opplyst på mer enn 5000 steder i verden.

Halvmåne i første kvarter

Teknisk sett varer halvmåne i første kvarter bare det øyeblikket månen har nådd akkurat en kvart runde av sin bane rundt jordkloden, derav navnet første kvarter (se illustrasjon).

Månefasen første kvarter kalles vanligvis halvmåne siden vi kan se halve, eller ca. 50%, av måneskiva opplyst av sollys.

Voksende måne (ny)

Like etter månens første kvarter, når vi kan se halvparten av måneskiva, starter mellomfasen vi har valgt å kalle voksende måne (ny). Det finnes heller ikke en offisiell astronomisk betegnelse for denne mellomfasen på norsk. På engelsk heter den Waxing Gibbous Moon. Når 98% til 99% av måneskiva er opplyst kan det være vanskelig å skille denne fasen fra en "ekte" fullmåne.

Fullmåne

Ved fullmåne er hele, eller ca. 100%, av måneskiva opplyst av sola og månelyset kan være sterkt nok til å lyse opp ellers mørke netter.

Teknisk sett er det fullmåne bare et øyeblikk, idet sola og månen står på linje på hver sin side av jordkloden (se illustrasjon).

Supermåne og mikromåne

De to ytterpunktene i månens ellipseformede bane heter enten perigé eller perigeum (nærmest jorda) og apsis, apogé eller apogeum (fjernest fra jorda).

Når det er fullmåne (eller nymåne) samtidig med at månen er nær perigeum, kalles dette ofte supermåne. Når det er nymåne eller fullmåne samtidig med at månen er nær apogeum, kalles det mikromåne.

Måneformørkelser

Måneformørkelser kan bare skje ved fullmåne, når jordkloden kommer mellom sola og fullmånen og skygger for de direkte solstrålene som ellers lyser opp månen. Totale måneformørkelser kan være flotte å se på fordi månen kan bli helt rød.

Minkende måne (ne)

Like etter fullmåne starter mellomfasen vi har valgt å kalle minkende måne (ne), som på engelsk heter Waning Gibbous Moon. Når 98% til 99% av måneskiva er opplyst kan det være vanskelig å skille denne fasen fra en "ekte" fullmåne.

Halvmåne i siste kvarter

Hovedfasen siste kvarter er det øyeblikket månen har nådd akkurat trekvart (3/4) runde av sin bane rundt jordkloden, derav navnet siste eller tredje kvarter (se illustrasjon). I tredje kvarter ser vi halve måneskiva opplyst, og det er omvendt side som er opplyst i forhold til første kvarter.

Minkende månesigd

Den siste mellomfasen har vi kalt minkende månesigd, på engelsk heter den Waning Crescent Moon. I den siste delen av denne fasen, rett før neste nymåne, kan man noen ganger se jordskinn på resten av månen også i denne mellomfasen.

Tema: Måne, Astronomi