Mellomfasen voksende månesigd

0,1% til 49,9% opplyst

I moderne astronomi begynner denne mellomfasen så snart månen blir synlig igjen etter nymåne.

Det finnes ikke en offisiell astronomisk betegnelse for denne mellomfasen på norsk, men vi har valgt å kalle den voksende månesigd. På engelsk kalles den "Waxing Crescent Moon".

I denne perioden vokser den opplyste delen av måneskiva fra nymånen vi ikke kan se, til den blir en halvmåne i første kvarter.

Månen i andre kulturer

I gamle dager var det begynnelsen av denne mellomfasen, akkurat når den tynneste månesigden blir synlig, som ble kalt nymåne. Denne tradisjonelle definisjonen på nymåne er fremdeles gjeldende i noen kulturer, blant annet i islam, hvor det er månesigden som definerer starten på en ny måned.

Øyeblikket der månen er helt usynlig, dagens nymåne, ble tidligere kalt svartmåne. Dette må imidlertid ikke forveksles med det mer moderne kalenderbegrepet svart måne.

Sola lyser opp månen

Månen sender ikke ut sitt eget lys slik som sola og stjernene, men månens overflate reflekterer lyset fra sola. Halve månen er alltid opplyst av direkte sollys, akkurat som jordkloden, unntatt under måneformørkelser. Akkurat hvor mye av det reflekterte sollyset vi kan se fra jorda varierer fra dag til dag. Dette kalles månefaser.

Jordskinn

Selv om det er bare en liten del av månen som er direkte opplyst av solstråler etter nymåne, så kan hele måneskiva vise. Dette er fordi jorda reflekterer sollyset tilbake og lyser opp resten av månen. Månen blir dekket av et svakt lys som heter jordskinn.

I ny: Nymåne til fullmåne

Tiden fra nymåne til neste nymåne kalles en lunasjon, eller en synodisk måned. Den varer gjennomsnittlig 29,5306 døgn (eller 21 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder).

I vestlig kultur deler vi lunasjonen i fire hovedfaser og fire mellomfaser.

Månefasene begynner med den usynlige nymånen, og når månen vokser sier vi at månen er i ny. Den første synlige månefasen er mellomfasen voksende månesigd, som varer til hovedfasen halvmåne i første kvarter. Den opplyste delen fortsetter så å vokse via mellomfasen voksende måne (ny), til den tredje hovedfasen som er fullmåne. Dette tar 14 til 15 dager.

I ne: Fullmåne til nymåne

Etter fullmåne minker den opplyste delen av månen igjen. Dette kalles at månen er i ne. Via mellomfasen minkende måne (ne) når den halvmåne i siste kvarter. I siste kvarter er motsatt side av månen opplyst i forhold til første kvarter. Deretter minker månen via en siste mellomfase, minkende månesigd, før den igjen forsvinner inn i nymåne.

Høyre side er opplyst i Norge

I mellomfasen voksende månesigd er det den høyre siden av månen som er opplyst, sett fra Norge og den nordlige halvkule. Skillelinja mellom den mørklagte og den opplyste delen av måneskiva heter terminatoren, og i Norge er terminatoren til en voksende månesigd på høyre side.

Månefaser er de samme over hele verden, og den samme prosentandel av månenes overflate er opplyst uansett hvor på kloden du befinner deg. Men fordi månen er litt ulikt rotert i forhold til hvor på jorda man er og tid på døgnet, varierer det hvordan halvmånen i første kvarter ser ut. På steder nærmere ekvator, går terminatoren ofte nær vannrett over måneskiva. Der er den øverste halvdelen opplyst når månen står opp, mens den nederste halvdelen lyser når månen går ned.

Ingen mellomfaser i kalenderen

Det er kun tegn for de fire hovedmånefasene i kalenderen. Symbolene som brukes i kalenderen er:
= nymåne = første kvarter = fullmåne = tredje kvarter

Kalender med månefaser

Symbolene viser den lyse og mørke siden av månen, slik de ser ut fra den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er motsatt side av månen opplyst, og symbolene kan skape forvirring for de som bor der.

Måneillustrasjonen på våre månefasesider viser omtrentlig hvordan månen er opplyst på mer enn 5000 steder i verden.

Tema: Astronomi, Måne