Halvmåne i første kvarter

Halve måneskiva opplyst

Månefasen første kvarter kalles vanligvis halvmåne siden vi kan se halve, eller ca. 50%, av måneskiva opplyst av sollys.

Sola lyser opp månen

Månen avgir ikke eget lys, slik som sola og stjernene. Men månens overflate reflekterer sollys, og halve månen er alltid opplyst av direkte solstråler, akkurat som jordkloden. Unntaket er under måneformørkelser.

Hvor mye av månelyset (det reflekterte sollyset) vi kan se fra jorda, varierer fra dag til dag, og det er dette vi kaller månefaser.

Andre hovedfase

Teknisk sett varer denne månefasen bare det øyeblikket månen har nådd akkurat en kvart runde av sin bane rundt jordkloden, derav navnet første kvarter (se illustrasjon).

Tidsintervallet fra nymåne til neste nymåne kalles en lunasjon eller en synodisk måned og varer i gjennomsnitt i 29,5306 døgn (eller 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder).

I vestlig kultur deler vi lunasjonen i fire hovedfaser og fire mellomfaser.

Halvmåne / første kvarter er den andre av de fire hovedfasene. De andre tre hovedfasene er fullmåne, siste kvarter / halvmåne og nymåne.

I tillegg er det fire mellomfaser som opptar tiden mellom hovedfasene. Disse har ikke offisielle navn på norsk, men vi har valgt å kalle dem voksende månesigd (Waxing Crescent Moon), voksende måne (ny) (Waxing Gibbous Moon), minkende måne (ne) (Waning Gibbous Moon) og minkende månesigd (Waning Crescent Moon).

Samme fase ser forskjellig ut

Månefaser er de samme over hele verden, og samme prosentandel av månenes overflate er opplyst uansett hvor på kloden du befinner deg. Skillelinja mellom den mørklagte og den opplyste delen av måneskiva kalles terminatoren, og ved halvmåne går terminatoren tvers gjennom måneskiva.

Fordi månen er litt ulikt rotert i forhold til hvor på jorda man er og tid på døgnet, varierer det hvordan halvmånen i første kvarter ser ut.

I Norge ser vi høyre halvdel av månen opplyst ved første kvarter når månen er i sørlig retning, rundt solnedgang. På steder nær ekvator går terminatoren ofte nær vannrett over måneskiva. Der er den øverste halvdelen opplyst når månen står opp, mens den nederste halvdelen lyser når månen går ned. På den sørlige halvkule er omvendt side opplyst i forhold til den nordlige halvkule.

Illustrasjonen på våre månefase-sider viser omtrentlig hvordan månen er opplyst på mer en 5000 steder i verden.

Synlig om kvelden

Halvmånen i første kvarter står opp rundt midt på dagen og går ned ca. midt på natten i de fleste områder på jorda. Halvmånen ved siste kvarter er for det meste synlig etter midnatt.

Påvirker tidevannet

Tidevannet på jorda er for det meste generert av månens gravitasjonskraft. Tidevannsforskjellene er størst ved fullmåne og nymåne når sola og månen står på rett linje på samme eller motsatt side av jorda. Ved halvmåne drar månen og sola i motsatt retning, og tidevannsforskjellene blir mindre.

Første kvarter i kalenderen

Symbolet for første kvarter i kalendere er en sirkel delt på midten med venstre side svart og høyre side hvit.

De andre hovedfasene har disse symbolene:
= nymåne = fullmåne = siste kvarter

Kalender med månefaser

Symbolene viser den lyse og mørke siden av månen, slik de ser ut fra den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er motsatt side av månen opplyst, og halvmåne-symbolene kan derfor skape forvirring for de som bor der.

Tema: Astronomi, Måne