Hva er mørketid?
Mørketid er perioden av vinterhalvåret hvor sola ikke er synlig over horisonten. Det er det motsatte av midnattsol, og skjer bare innenfor polarsirklene.
Finnmark er et av stedene hvor det er mørkt hele døgnet under mørketiden. På bildet ser du Nesseby kirke.
©iStockphoto.com/Esa Ylisuvanto
Bor du nord for polarsirkelen, vil du oppleve mørketid hele eller deler av vinterhalvåret. Da står ikke sola opp i det hele tatt fordi hele området er vinklet bort fra sola.
Hvor i Norge er det mørketid?
I Norge er det mørketid om vinteren på steder som er nord for den nordlige polarsirkelen. Mørketida blir kortere dess lenger sør, eller nærmere polarsirkelen, du kommer.
I Longyearbyen er det mørketid fra slutten av oktober til midten av februar, altså i mer enn tre måneder. På Nordkapp er sola under horisonten i over to måneder, mens Tromsø har fenomenet i over seks uker. I Lofoten er mørketida til sammenligning kort; rundt fire uker.
Det motsatte av mørketid er midnattssol.
Andre steder som har mørketid
Mørketid finnes i mange befolkede områder på den nordlige halvkule. Selv om Norge er kjent for å ha mørketid om vinteren, kan du også oppleve mørketid i Sverige, Finland, Island, Grønland, Russland, Canada og i Alaska, USA.
Nordlyset, stjernene og månen kan lyse opp himmelen selv om det er mørketid.
©timeanddate.com/Brendan Goodenough
Soloppgang og solnedgang i hele verden
Mest mørketid på Nordpolen
Nordpolen er det stedet med mest mørketid. Mørketiden på Nordpolen starter rundt høstjevndøgn i september, når sola går ned.
Det er den eneste solnedgangen i året på Nordpolen. Etter denne solnedgangen er det mørketid i seks måneder, helt til sola står opp igjen rundt vårjevndøgn. Da intreffer årets eneste soloppgang på Nordpolen.
Deretter blir det sol både dag og natt i seks måneder, kjent som midnattssol, til neste solnedgang om høsten.
Refraksjon: Sollyset bøyes
Dag for dag, etter at sola har gått ned under horisonten, sprer mørket seg sørover til sitt sørligste punkt. Dette er litt nord for den nordlige polarsirkelen, som skjærer gjennom Nordland fylke, littegrann nord for Mo i Rana. Polarsirkelen markerer omtrent grensen for det området som har mørketid og midnattssol.
Mørketiden strekker seg likevel ikke helt ned til polarsirkelen, men stopper litt lenger nord. Grunnen til dette er såkalt refraksjon: At sollyset bøyes når det treffer jordas atmosfære, og fører til at sola er synlig over horisonten selv om den ikke faktisk kommer over horisonten.
Refraksjon gjør at himmellegemer ser ut til å være høyere på himmelen enn det de faktisk er.
©timeanddate.no
Tussmørke og polarnatt
Det er ikke nødvendigvis helt mørkt selv om solskiva er under horisonten. Før det blir natt, er det tre steg av tussmørke, som er den astronomiske fellesbetegnelsen for demring om morgenen og skumring om kvelden.
På norsk kaller vi også demring for grålysning, morgengry eller daggry, mens skumring også kan kalles mørkning, kvelding eller den blå timen.
Du kan oppleve alle eller noen av tussmørke-stadiene under mørketiden, avhengig av hvor du er. Longyearbyen har for eksempel kun astronomisk og nautisk tussmørke under den mørkeste tiden, mens Tromsø har alle tussmørkets stadier.
Ved polarnatt kommer ikke sola høyere enn 6 grader under horisonten. Dette er tilfellet i Longyearbyen, som opplever dette fenomenet store deler av mørketiden.
Tussmørke er tiden før soloppgang, som kalles demring, og tiden etter solnedgang, som kalles skumring.
Mørkt uten mørketid
Noen steder kan oppleve mørketid selv om den astronomiske definisjonen ikke er oppfylt. I Bodø, som ligger nord for polarsirkelen, kommer sola over horisonten på grunn av refraksjon. Bodø opplever likevel mørketid på grunn av høye fjell som skygger for solskiva.
Rjukan, omtrent tre timer vest for Oslo, ligger i en dal omkranset av høye fjell. Disse blokkerer sola fra midten av oktober til midten av mars. Tinn kommune investerte derfor i 2013 i en ny idé for å hjelpe soltørste innbyggere: store speil i fjellsiden, 450 meter over byen, som reflekterer sollyset.
Rjukan får ikke mye direkte sollys om vinteren. Store speil i fjellsiden, som reflekterer sollyset, sørger likevel for sårt tiltrengte solstråler.
©iStockphoto.com/MatsBehring
De tre glasspeilene er datastyrte, og roterer for å følge solens bevegelse. Dette gjør at turister og innbyggere kan sole seg på en liten flekk med reflektert sollys i sentrum.
Hva hjelper mot mørketid?
Lange perioder med mye mørke kan for noen være tungt. Ikke overraskende kan mangelen på lys gjøre oss både nedstemte og trøtte.
D-vitamin, en gåtur i dagslys, gode søvnrutiner og koselige innendørsaktiviteter kan hjelpe i denne perioden. Det er også fint å tenke på at etter vintersolverv i desember blir dagene raskt lysere og lengre.
For eksempel er dagen seks timer lang i Oslo i starten av januar, mens i starten av februar er den to timer lengre. I starten av mars er dagen over fire timer lengre enn i starten av januar.
Når blir det lysere?
Fra vintersolsolverv i desember til vårjevndøgn i mars blir dagene lengre, til natt og dag er like lange ved vårjevndøgn. Deretter fortsetter dagene å bli lengre til årets lyseste dag i juni: sommersolverv.
Jevndøgn og solverv i hele verden
Omvendt på sørlige halvkule
På den sørlige halvkule er det motsatt. Områder innenfor den sørlige polarsirkelen har midnattssol når det er mørketid i nord, og omvendt.
Mellom høst- og vårjevndøgn heller de nordlige polarområdene bort fra solen. Solverv og jevndøgn er omvendt på den nordlige og sørlige halvkule.
På den sørlige halvkule går det bare an å oppleve mørketid i Antarktis fordi ingen andre landområder ligger sør for (eller nær nok) den sørlige polarsirkelen.